Helleristninger

      For fem tusen år siden står en mann foran berget. Han holder en spiss stein som ligger godt i hånda. På berget har han risset inn silhuetten av en elg. Så begynner han det møysommelige arbeidet med å risse linjene dypere i berget. Elgen han rister er en kalv, som snur hodet mot en større elg. Den gamle elgfiguren har kanskje allerede vært risset i berget i flere hundre år.

      Han som risser figuren lever, som resten av folket sitt, av fangst og fiske. Det er steinalder. Over hele verden i disse tidene risses og males det figurer i fjell og berg. I tusener av år blir bergkunsten stående der på fjellveggene, som håndfaste spor etter steinalderens mennesker, våre forfedre.

      Kanskje ristet de disse elgfigurene i berget for å gi dem makt over dyrene, og gi dem god jaktlykke? Eller kanskje ble figurene laget av sjamaner som kunne ikle seg dyreham og foreta rituelle reiser til åndeverdenen? Eller kanskje var helleristningene en kulisse for datidens teater, der fortellinger ble overlevert fra gammel til ung rundt leirbålet?

      Vi vet lite om hvorfor de risset disse figurene, og hva de betydde. Skriftspråk fantes ikke, så vi har ingen vitnesbyrd fra deres samfunnsliv og tankeverden. De eneste sporene vi har er redskapene som arkeologer avdekker, og de gåtefulle helleristningene. De har trolig spilt en viktig rolle i fangstfolkenes sosiale liv. De kan være nedtegnelser av myter omkring de første menneskene som slo seg ned på stedet, eller de kan markere hellige steder der spesielle ritualer fant sted for eksempel ved overgangen fra barn til voksen. Tidligere mente man at de hadde en jaktmagisk funksjon.

      Helleristningene på Stykket (Stadsbygd) består av fem figurer. Fire forestiller elger. Den femte kan ikke artsbestemmes. Den største figuren består bare av et hode og to bein og har neppe noen gang vært laga ferdig. Ett av dyra har tilbakebøyd hode, noe som er meget sjeldent. Figurene er meislet inn i berget ved hjelp av enkle steinredskaper en gang tidlig i yngre steinalder, trolig for 5000 – 5500 år siden. De vart laga i ei tid da menneskene i Trøndelag ennå levde av fiske og fangst foruten sanking av skjell, planter og røtter.

      Helleristningene her vart oppdaga i 1977 av ungdomsskoleeleven Trond Strømgren fra Trondheim. De ligger der det er korteste vei over Trondheimsfjorden fra Fosenhalvøya til Byneset. Dette stedet kan ha vært møteplass for fangstfolk fra begge sider av fjorden.